Lille trygge Norge

Nå er det under en uke igjen til jeg skal dra og kofferten min står fortsatt tom i et hjørne på soverommet mitt. Det har sikkert blitt en måned siden jeg pakket den ut og satte den klar og jeg vet at jeg burde komme i gang med pakkingen, men nå som avreisen nærmer seg med stormskritt begynner det virkelig å gå opp for meg at jeg skal dra og jeg har egentlig bare lyst til å krølle meg sammen under dynen min å fryse dette øyeblikket for alltid.

Hodet mitt er egenltig bare ett stort kaos av tanker om dagen. I det ene øyeblikket er jeg ute med venner uten at det egentlig har gått opp for meg at jeg om ikke mer enn en uke sitter på mitt nye soverom 1250 mil hjemmefra, mens i det neste virker avreisen kjempe skummel og jeg savner alt, og alle her hjemme allerede før jeg har dratt.

Samtidig som ting virker veldig stort, ensomt og skummelt nå som jeg snart skal dra gleder jeg meg mer enn noen gang! Jeg har mailet en del med familien jeg skal bo hos og de virker super hyggelige. Familien består av vertsmoren Melanie, vertssøsteren Georgia og vertssbroren Ethan. Georgia er like gammel som meg og roomien min Nora, mens sønnen er 13 sånn som lillebroren min her hjemme. Satser på at det kan få meg til å savne Morten en smule mindre mens jeg er borte.

Kommer nok til å skrive et innlegg om selve utvekslingen litt senere, men først skal jeg prøve å få pakket litt og nyte min siste fredagskveld hjemme med min fantastiske lillebror.