tirsdag 7. januar 2014

Livet smiler

Nå sitter jeg på soverommet mitt tilbake i England etter et par fantastiske uker hjemme i Norge. Jeg har hatt den beste julen jeg kunne drømt om - sett bort i fra at jeg gjerne skulle ha hatt litt mer snø - og jeg har gjort noe med enten familie eller venner hver eneste dag. Dette gjorde at jeg i går forlot Norge med ganske blanede følelser. Ville jeg egentlig tilbake nå som jeg hadde innsett hvor bra jeg faktisk har det hjemme? Jeg var enkelt og greit usikker. 

Etter en to timers flytur slo jeg på telefonen min igjen - denne gangen med et engelsk simkort - og det rant inn med tekstmeldinger fra venner og familie som ønsket meg en god tur og fortalte meg hvor mye de allerede savnet meg - noe som gjorde at usikkerheten fortsatte. Ville jeg heller være hjemme med venner, pappas pizza og en film, eller var jeg glad for å være tilbake? Det var ikke helt godt å si…Og det var ikke før jeg gikk av bussen i Bournemouth jeg innså at jeg var glad for å være tilbake - men det var jeg altså, for allerede da føltes det som om ting begynte å falle tilbake på plass. Jeg ble møtt av Melanies smil og en stor klem før vi presset all bagasje inn i den lille bilen hennes og dro hjemover. Hjemme var det rett tilbake i gamle rutiner som om vi aldri egentlig dro, og ukene hjemme føltes plutselig som en lang drøm. I dag ankom vi college i troen på at vi skulle ha video i første time, men ble møtt av denne kommentaren "Hello everybody. Hello norwegians. Don't know why you're here but its nice to see you all" så da starter visst ikke skolen igjen før i morgen og jeg har endelig fått sovet ut litt etter å ha snudd opp ned på døgnrytmen min i ferien. Nå er jeg klar for å starte del to av eventyret mitt her nede, med ny energi og ny inspirasjon. Vi skal starte på nye - antakeligvis spennende fag - og vi skal oppleve alt vi ikke rakk før vi dro hjem på juleferie slik at når vi drar hjem i mai føler vi oss ferdige her og er klare for å legge eventyret vårt bak oss. Men før det har jeg masse å se frem til og det skal jeg gjøre mitt beste for at dere kan lese om her på bloggen! Vi prates senere :) 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar