På "oppdagelsesferd" i Upper Parkstone

Her om dagen dro vertsmoren vår Melanie til kjæresten sin for å spise middag rett etter jobb, og vi hadde sagt at vi kunne lufte Ash for henne mens hun var borte. Siden vi ikke hadde fått sett noe rundt i nabolaget enda, tok vi han med på en lang kveldstur rundt om kring i området der vi bor og det var faktisk en del fine steder å gå. Vi går jo egentlig bare den samme kjedelige veien til bussen hver dag, men nå fikk vi sett parken og et par andre søte småsteder også. 

A different life

Etter litt over en uke her begynner de fleste å legge bedre merke til det som er annerledes fra hjemme. For eksempel er kollektiv trafikken i England mye dyrere enn i Norge! Bussbilettene vi har kjøpt varer i 90 dager og koster ca 1300 kroner.. For tilsvarende sum ville en på min alder fått mer enn fire månedskort hjemme. Det er også sånn at du må vinke til bussen når den kommer dersom du vil slippe å gå dit du skal eller vente på neste buss, i tillegg til at man alltid må - eller i alle fall bør - takke buss sjåføren når man går av for å ikke bli sett på som utakknemlig og/eller uhøfflig.

Været her er ekstremt skiftende og det regner stort sett alltid minst en gang om dagen. Det kan være strålende sol og shorts vær i det ene øyeblikket, før du i det neste angrer du på at du ikke tok på deg vinterjakke da du gikk hjemmefra om morgenen og man bør alltid ha en paraply liggende i vesken sånn for sikkerhets skyld! 

Hvis man ser bort fra Kollektivtrafikken er stort sett alt annet kjempe billig her i forhold til hjemme: mat, brus, godteri, klær, sko, trening - ja, egentlig det meste! Og man bør virkelig passe seg for å tenke "men den koster jo bare 5 pund" da dette naturligvis kan bli dyrt i lengden.. Moralpreken til meg selv (neida mamma, jeg har ikke shoppet alt for mye)

Fotgjengere er veldig lite viktige i forhold til biltrafikken og det er aldri grønn mann i mer enn fem sekunder, bokstavlig talt.. Uansett hvor raskt du reagerer når lyset endrer seg fra rødt til grønt, rekker du ikke over veien før lyset har skiftet tilbake! 

Folk her er ekstremt usunne! En helt vanlig engelsk matpakke består av en sandwich, en pose potetgull og en sjokolade, som jeg får inntrykk av at de engelske studentene faktisk spiser opp hver dag, i motsetning til meg som fortsatt har alt i en skuff på rommet (vertsmoren til meg og Nora må tro at vi er redde for å sulte ihjel dersom hun finner matlageret vårt, haha) 

Stort sett alt av brød er hvitere enn loffen hjemme, og de spiser nesten aldri frukt og grønnsaker til tross for mye bedre utvalg og priser enn det vi har i Norge. 

Skoledagene her er mye lenger enn hjemme og jeg tror aldri jeg kommer til å klage på mye lekser hjemme etter et år her. Vi slutter fem hver eneste dag, og lærerne er ekstremt dårlige på å snakke sammen om når det er mye å gjøre, og når det er mindre - sånn at alt av prøver, vurderinger og innleveringer kommer på samme tid.. 

Den første uken

Den første uken i England har gått utrolig fort! Det har skjedd mye stort sett hver dag og jeg må tenke meg ordentlig om før jeg egentlig husker hva som skjedde på hvilken dag, og når vi gjorde hva. Tiden bare flyr avgårde før jeg rekker å innse hvor den blir av og den siste uken har egentlig bare blitt et stort kaos av tanker, opplevelser og skole.

På tirsdag hadde vi "sound" fra 09.00 til 11.00 før vi sluttet på skolen for dagen, og dro på Dolphin centre og kjøpte inn litt diverse småting på poundland, som nesten må være tidenes mest geniale butikk: det er litt som Nille, bare at de faktisk selger ting det er verdt å ha og alt koster ett pund eller mindre. Her loket vi rundt i en god stund, og da jeg endelig kom til kassen følte jeg at jeg hadde handlet ekstreme mengder med ting! Men likevel så betalte jeg ikke mer enn fem pund, noe som tilsvarer ca 50 norske kroner. 

Etter at vi var ferdige på Poundland dro vi videre til Bournemouth Square for å kjøpe kinobilletter til en visning av White House Down senere på kvelden, og på onsdag hadde vi første ordentlige skoledag. Jeg fikk fagene "btec radio production" og "btec creative media production" enkelt kalt radio og film, som jeg skal jobbe med fram til jul. Fagene virker spennende så langt, men lærerne snakker veldig fort og mumlete, og det kan til tider være en utfordring å jobbe med oppgaver i disse timene.. Jeg og Ane slet blant annet litt når vi skulle skrive analyse i film klassen fordi den engelsken vi kan og har med oss hjemmefra mangler en god del "ikke hverdagslige" ord som man får bruk for her. Resten av uken har egentlig bare bestått av lange, tunge og slitsomme skoledager, og jeg merker at det skal bli bra med helg nå slik at jeg slipper å tenke på skolearbeid i et par dager.

New people are only new for a day, then they're just people

Nå sitter jeg hjemme under dynen med en stor kopp kakao og varmeposen min etter en lang dag ute i skogen med de engelske studentene. Vi har vært på et slags bli kjent opplegg på en camp et stykke fra skolen, hvor vi har vært gjennom ulike tillitsøvelser og leker. Dette er egentlig et konsept jeg liker og som på mange måter har vært bra, men det virker desverre som om det er ekstremt få av de engelske studentene som har noen som helst interesse for å bli kjent med utvekslingselevene... Vi prøvde for eksempel å gå bort til noen engelske jenter som satt ute på området tidligere i dag og endte opp med å gå etter en veldig enveis samtale da hun ene sa høyt til venninnen sin mens vi sto der at hun egentlig ikke likte å bli kjent med nye mennesker.

Men til tross for noen småkjipe medelever og kaldt vær prøver jeg å være positiv! De norske medelevene er super hyggelige alle sammen, og med litt innsats skal vi nok klare å komme litt mer inn på de engelske etter hvert også. Enn så lenge har vi det morsomt sammen bare oss, også kanskje de andre studentene liker oss litt bedre når de har fått litt mer tid?

Og vel, selv om vi hadde en hyggelig dag må jeg innrømme at vi var ganske lykkelige i syv-tiden da denne bilen kom for å hente oss, og kjøre oss hjem sånn at vi skulle slippe å sove i hvert vårt kalde telt sånn som de andre studentene fra College?!? For nå har jeg i alle fall tenkt til å gå å legge meg i en varm og god seng, også skal jeg vurdere å synes litt synd på studentene ute i skogen fram til jeg sovner. Natta mennesker 

Bildedryss

Nå sitter jeg og Nora hjemme på soverommet etter et par lange dager hvor det har skjedd utrolig mye. Vi har fått sett litt av Bournemouth and Poole, i tillegg til at vi i dag har vært på tur til Durdle Door og Swanage; to så idylliske steder at det er vanskelig å tro på at vi faktisk er i England! (På en dag med fint vær i alle fall) Siden ett bilde sier mer enn tusen ord, tenkte jeg egentlig bare å legge ut masse bilder fra de siste par dagene, også blogger jeg heller litt mer siden.

Første "skoledag" og shopping

Nå har jeg nettopp kommet hjem fra første "skoledag" i England. Vi har vært på noe som kalles induction, hvor vi har møtt alle lærerne, fått bøker og oversikt over fagene vi kan velge, pluss litt sånn standard første skoledag papirer. Førsteinntrykket mitt av College er helt greit. Jeg tror det er ganske så strengt der, men lærerne virker utrolig bra og jeg får følelsen av at de virkelig kan, og brenner for det de underviser i.

Familien virker også utrolig bra! Vertsbroren sier ikke så mye, og vertssøsteren har vi ikke møtt enda. Men vertsmoren og kjæresten hennes er utrolig hyggelige og gjør alt de kan for at vi skal ha det best mulig. For eksempel så hadde hun laget matpakker til oss allerede før vi sto opp i morges - noe jeg ikke forventet at hun skulle gjøre i det hele tatt - pluss at hun kjørte oss til skolen. Hun lager også middag og vasker klær, noe jeg på sett og vis regnet litt med siden vi skal være som en del av familien deres, men hun vil liksom aldri ha hjelp når vi spør henne om det heller. 

College ligger rundt 10 minutter med bussen fra der vi bor og er en ganske stor skole delt inn i flere mindre deler. Vi skal i hovedsak være i "B block" som virker helt greit. Det ser ganske gammelt ut, men utstyret og lærerne er bra, og det er jo i grunn det aller viktigeste. 

Etter skolen dro en del av de norske studentene til et kjøpesenter ikke så alt for langt unna skolen, hvor de aller fleste av oss jentene gikk berserk inne på primark etter å ha spist lunsj sammen på subway. Følte jeg kjøpte hele verden, og når jeg endelig kom meg til kassen betalte jeg kun 300 kroner - noe som ikke egentlig er så veldig mye, men hvis det fortsetter på denne måten kommer jeg til å bli fattig.. Haha, huff

I morgen skal vi inn til sentrum av Bournemouth med klassen for å ordne med mobil abonomenter og bussbilletter, før det blir klassetur på mandag. Regner med det er lettere å skrive et oppsumerende innlegg om avreise når jeg får det litt på avstand, men nå vet dere i alle fall at ting begynner å komme litt på plass også blogger jeg mer om ikke alt for lenge.  Tenkte forresten at jeg til slutt måtte legge ut århundrets beste klassebilde også, da dette er av alle de fantastiske menneskene jeg reiser sammen med: 

Dette innlegget skulle åpenbart nok vært postet for ganske mange timer siden, men ja - det skjer mye nå og jeg er treg

Lille trygge Norge

Nå er det under en uke igjen til jeg skal dra og kofferten min står fortsatt tom i et hjørne på soverommet mitt. Det har sikkert blitt en måned siden jeg pakket den ut og satte den klar og jeg vet at jeg burde komme i gang med pakkingen, men nå som avreisen nærmer seg med stormskritt begynner det virkelig å gå opp for meg at jeg skal dra og jeg har egentlig bare lyst til å krølle meg sammen under dynen min å fryse dette øyeblikket for alltid.

Hodet mitt er egenltig bare ett stort kaos av tanker om dagen. I det ene øyeblikket er jeg ute med venner uten at det egentlig har gått opp for meg at jeg om ikke mer enn en uke sitter på mitt nye soverom 1250 mil hjemmefra, mens i det neste virker avreisen kjempe skummel og jeg savner alt, og alle her hjemme allerede før jeg har dratt.

Samtidig som ting virker veldig stort, ensomt og skummelt nå som jeg snart skal dra gleder jeg meg mer enn noen gang! Jeg har mailet en del med familien jeg skal bo hos og de virker super hyggelige. Familien består av vertsmoren Melanie, vertssøsteren Georgia og vertssbroren Ethan. Georgia er like gammel som meg og roomien min Nora, mens sønnen er 13 sånn som lillebroren min her hjemme. Satser på at det kan få meg til å savne Morten en smule mindre mens jeg er borte.

Kommer nok til å skrive et innlegg om selve utvekslingen litt senere, men først skal jeg prøve å få pakket litt og nyte min siste fredagskveld hjemme med min fantastiske lillebror.